Barndomsminner fra gamledager – ”Mann og kone-butikkene”

Barndomsminner fra gamledager – ”Mann og kone-butikkene”

Jeg har fått meg hund og er ofte på vandring rundt omkring på gamle tomter. Ikke bare er dette en deilig tur å ta, dette er også en god reise i barndomsminner.

Byen vår er i stadig endring, men minnene om slik den en gang var ligger lagret. De dukker ofte opp mens jeg går der og tenker på ingenting. Og kanskje har du det på samme måte?

Husker du for eksempel da hvert nabolag hadde egen butikk? Den lå som regel i kjelleren hos de som eide og drev den. Mine besteforeldre hadde en sånn en, og i dag ringte jeg pappa for å høre hva han husker om det å vokse opp med butikk i kjelleren.

  • «Det var så kort avstand mellom butikkene at jeg fra verandaen kunne se seks andre nærbutikker, forteller han.»

Man valgte den butikken som lå nærmest, og så var man lojal kunde der. Faste kunder fikk skrive ”på bok” og betalte en gang i måneden, når mannen i huset fikk lønn. Kundene beholdt boka selv, ellers kunne jo butikken komme i skade for å skrive inn varer man ikke hadde kjøpt. Slik fungerte det på 50- og 60-tallet. Man stolte på kundene sine, og de var lojale.

Det var mest hjemmeværende kvinner og barn som var daglige kunder, far i huset var på jobb og kom først hjem etter at nærbutikken hadde stengt. Men siden forholdene var små og butikkeieren var en god nabo hendte det ofte at det ringte på døra etter stengetid, og utenfor sto det en nabo som hadde glemt å kjøpe noe. Da ble varene hentet og skrevet opp i boka.

  • «Jeg husker at regnestykket var at 12 familier som kjøpte alt som nærbutikken kunne levere på sin butikk var nok til å holde butikken gående. Men da kunne man ikke ansette noen andre, familien måtte klare alt selv, sier min far.  Han husker godt at han som guttunge ofte gikk glipp av Barnetimen på radio fordi han måtte levere varer i nabolaget etter stengetid på lørdager.»

Det å drive butikk den gang var en heltidsjobb i kundenes tjeneste. Alt kom til butikken i store forpakninger og måtte veies opp og pakkes om. Mel og sukker, kaffe, melk og sjokolade, alt ble nøye veid og målt og solgt over disk til en og en kunde. Etter stengetid måtte de forberede neste dag, og ikke minst levere varer til kundene.

Endringene og starten på slutten for denne måten å drive butikk på kom mot slutten av 60-tallet. Da begynte varer å komme i ferdig oppmålte størrelser, solgt i store kvanta fra grossister. Samtidig kom de store varehusene til byen og kunne ha tilbud på sine storinnkjøp. Det endelige ”dødsstøtet” var nok da bilen ble allemannseie og kjøremønstrene endret seg med det.

Det hører med til historien at min farmor ikke lenge etter at de la ned sin butikk begynte å jobbe for et av de store varehusene i byen. Og varehus, det var noe helt annet enn kjøpesenter. Men det er en helt annen historie som jeg kanskje skriver en annen gang.

Jeg kan huske at jeg var kjempestolt over å ha ei bestemor som jobbet der byens første rulletrapp var. Og jeg har en bestemt følelse av at hun var veldig stolt over å være en selvstendig kvinne med jobb utenfor huset. Men det snakket vi dessverre aldri om mens hun levde.

Vandringer på gamle trakter gav meg denne gang barndomsminner og en god samtale med min far. Og forhåpentligvis et innlegg som kan inspirere deg til å både huske på, og notere ned dine egne minner til glede for kommende generasjoner.

Rett tilbake i barndommen

Rett tilbake i barndommen

fil-07-10-2016-16-11-30

Å lage boken om sitt eget liv er en reise gjennom mange ti-år. Vi som er voksne i dag skal til og med tilbake til et annet årtusen for å finne minner fra barndommen, og andre hendelser som må med i ei slik bok. Her har du ”billett og reisedokumenter” som du kan bruke som enkle tips og råd mens du jobber med boka.

Ut på tur

Minner trigges ofte av følelser. Derfor kan det som setter i gang følelser hos deg være en god inngangsbillett for å huske tilbake. Ét tips kan være å fysisk reise tilbake til gamle tomter. Enten det dreier seg om et annet sted, eller bare din barndoms dal i samme by.

Smaker og lukter

Eller kanskje kan det å lage en matrett slik mor gjorde det være det som gir deg de rette følelsene og sender deg rett tilbake til barndommen. Mye av det som ble laget og servert i barndommen er ikke lengre på menyen i moderne travle hjem, derfor kan denne ”metoden” også være noe å dele med barnebarn ved at du inviterer på middag som dere lager sammen.

For noen er lukter den beste måten å ”huske” på. Kanskje må du tilbake til naturen for å finne de luktene som starter din reise. Skogen, havet, fjellet, gårdsbruket, hvor finner du dine ”minnelukter”?

Bilder

For de aller fleste av oss vekkes minner når vi ser bilder tatt av oss selv eller hendelser vi var med på. Et veldig godt hjelpemiddel for å komme i rette stemning via bilder er den fantastiske bokserien som Vega forlag har gitt ut. Den heter Barndom og tar for seg glimt fra 40- til 90-tallet i Norge. Her er matretter, moter, interiør og mye annet fra akkurat ditt barndomstiår. På bildet over ser du dem alle, og mine bøker om barndommen fant jeg hos Libris.

God reise i eget liv!

Godt Fortalt og veien videre

Samarbeide med Plus Point
Ruben Nergård, Eirin Bjørnstad og Henriette Othelie Myrlund. Godt Fortalt og Plus Point i et spennende samarbeide.

Godt Fortalt har fått midler fra Innovasjon Norge til å lage en nettportal! Vi har inngått en spennende avtale med Plus Point, og sammen med dem skal jeg utvikle et meget flott nettbasert konsept for personlig historiefortelling gjennom Livshistoriebøker. Vi har morsomme måneder foran oss med utvikling av prototype for konseptet, og veien videre for Godt Fortalt.

Dette er en stor begivenhet og jeg gleder meg til å fortelle mer når ting tar form og veien går videre. I mens lages bøker på «gammelmåten» og jeg holder også kurs for at du skal få gleden av å ha samlet din eller en slektnings historie mellom to permer.

Ta kontakt på eirin@godtfortalt.no så finner vi den måten som blir best for deg når historien skal samles.

Så kommer de til oss med seg og sitt

Så kommer de til oss med seg og sitt

Glade dager i Blokka

Barndommen og minnene fra den ligger i oss alle. Noen har vært heldige, andre igjen må bruke hele livet for å takle barndommen. Du kan gjøre en forskjell ved å skape gode minner for dagens unger, visste du det?

Da jeg gikk på barneskolen bodde vi i ei treetasjes blokk mitt oppe på Tromsøya. Pappa var lærer og vi hadde fått ei leilighet som fulgte med jobben hans. Jeg var 7 år og var overbevist om at vi var verdens heldigste. Nå hadde familien egen leilighet, vi var to voksne og tre barn, og hadde to soverom! Det var andre unger i nesten alle leilighetene i blokka, og vi hadde umiddelbar nærhet til naturen. Kunne man ha det bedre?

Jeg smiler hver gang jeg tenker på årene i Blokka, og tar stadig veien forbi i Ringkøbingvegen for å la barndommen streife meg med hele minneregistret sitt.

Det ble også en spennende og holdningsskapende tid for ei lita jente på vei inn i livet. Vi snakker om tidlig 70-tall i universitetsbyen Tromsø, og både «lilleblokka» som lå ved siden av, og vår blokk var en smeltedigel for veldig mange forskjellige folk fra både inn- og utland. Selv vokste jeg opp i en familie som knapt nok hadde vært i Sverige på denne tiden, og verden var liten, med en trygg base i Tromsø.

De som ikke var som oss

I oppgangen vår bodde det en familie som var fra Irland og hadde reist verden rundt i jobbsammenheng. Ungene var født på forskjellige steder i verden, og hjemme snakket de selvfølgelig engelsk. I en annen oppgang bodde ei japansk mor med sine to gutter. Like i nærheten av blokka lå Nordlysobservatoriet med ansatte fra hele verden, og jeg hadde ei venninne med fransk mor og et nydelig fransk navn.

Dette var både veldig eksotisk, og samtidig det naturligste av verden. Slik skulle det være, det fantes folk over hele verden, og selvfølgelig skulle noen av dem bo i Blokka på Skoglyst. Dette var den tidens innvandrere, og i min lille verden var de helt vanlige naboer med unger som det var artig å leke med.

Som voksen har jeg tenkt at jeg fikk en rikdom som jeg ikke hadde forutsetning for å se den gang. Det fremmede ble naturlig og ulikheter ble spennende og lærerikt.

Rett nok snakket de voksne et sjarmerende norsk, og de holdt på sine tradisjoner og språk, men de var viktige bidragsytere i byen og samfunnet. De forærte oss også ungene sine som alle ble en del av det norske samfunn, og både bidrar positivt og betaler sin skatt i dag.

Men i dag da

Kanskje kommer de lengre borte fra de som kommer til landet vårt nå, de har helt klart en tøffere historie og de har en dårligere økonomisk start enn «de nye norske» som fikk prege min barndom på 70-tallet. Men jeg tror at hvis vi tør å åpne hjerter og hjem for dagens innflyttere så vil historien vise oss akkurat det samme;  At rett nok snakker de voksne ikke godt norsk, naturligvis tar de vare på sin egen tradisjon og kultur. Men ved åpenhet og veiledning om hva det vil si å bo i Norge blir de gode bidragsytere i byen og samfunnet. Og som en bonus, de forærer oss ungene sine som blir en viktig del av det norske samfunn med både sin skatt og seg selv.

Også i Amerika

Også i Amerika

I dag, 21. januar, er det selveste Soldagen i Tromsø. Det er den dagen da vi ser sola igjen etter to måneder uten. Og ja, vi tar litt av i kollektiv galskap.

Helt av hengslene

For i dag er det endelig selveste Soldagen og den gjør oss som bor her, og de som har bodd her, og de som vet at de egentlig hører til her, helt tussete. Vi feirer sola med solboller (som visstnok heter Berlinerboller andre steder), vi drikker kakao og vi ser mot sør alle sammen. Facebook fylles av solstatuser, og Instagram flyter over med solbilder. Hold ut, det vil gi seg, men i dag tillater vi oss å ta helt av, vi har ventet i to måneder!

Utenlandsk presse var på plass

Den Soldagen jeg husker best gikk jeg på gymnaset, på Kongsbakken. I midttimen toget vi, en venninnegjeng, til byen og ned på kaia ved Skarven for å se på sola. Jeg hadde skrevet et sol-dikt som ble lest for de andre og applausen og latteren satt løst. Dette må ha fanget oppmerksomheten  til de utskremte journalister fra Amerika som var i byen for å skrive om dette rare fenomenet Soldagen, og det vi i det høye nord gjorde for å hylle sola på denne dagen. Vi ble intervjuet og tatt bilde av, og diktet ble oversatt til engelsk. 17 år og allerede oversatt til et fremmedspråk, ikke verst!

I media «over there»

Etterpå dro de til Prestvannet skole hvor, min far var rektor, og laget reportasje om solboller, karneval og kakao. Noen uker senere nådde den ferdige avisen Tromsø, og meg, via en utvekslingselev fra byen som sendte brev hjem med avisa som overraskende innhold. jeg må få minne om at ingen hadde hørt om Internett, Facebook og Instagram, og at dette var store greier for ei vanlig jente fra nord den gang.

Og her er diktet

Æ har en lengsel og mange med mæ

vi savne ho som er god og varm

Vi savne sola som gir oss lyset

og gjør at livet det spire fram

En venn e sola, en venn vi savne,

de lange månan ho borte e

Men, når ho kommer, da kommer gleden,

og det e godt å være tell

Eirin 17 år.

Foto: Harald Groven

Ny nettside på plass

Ny nettside på plass

Det er med stor glede og stolthet vi kan fortelle at vår nye nettside nå er sendt ut i den store verden. Nå kan vi endelig vise til et sted hvor du kan bli kjent med oss i Godt Fortalt.

Å lage en livshistoriebok er en lang og god prosess, og det å fortelle om veien som skal tilbakelegges er ikke gjort på en ”heistur”. Men nå kan du, i ro og mak, få med deg alle detaljene i det å skrive livshistorie. Nå kan du se på flere alternativer og finne den boka som passer for deg og dine.

Vi takker NettCoach.no for samarbeidet og er strålende fornøyd med resultatet.

Ikke nøl med å ta kontakt med oss, jeg snakker gjerne livshistorier med deg enten på e-post eller telefon.

Jubileumsbok for Norges eldste frimenighet

Jubileumsbok for Norges eldste frimenighet

Godt Fortalt har tatt utfordringen og skal lage boka til 160 års-jubileet til Norges eldste frimenighet, Frimisjonen i Tromsø.

Dette er en spennende historie om å ro en dagsreise til Tromsø for å melde seg ut av statskirken, om opprør og rabalder i Storgata fordi noen trosset kirkemakta, om stemmerett for kvinner i menigheten lenge før Norge fikk det, og om barne- og ungdomsarbeid som har skapt dype og gode spor i byen.

Vi skal vandre i arkiver på Ansgarskolen i Kristiansand, vi skal snakke med pastorer som har jobbet i byen, og vi skal intervjue de eldste i menigheten for å få vite hva de husker og kan gi videre.

Nå ligger det bilder klar til skanning, og snart går det ut nyhetsbrev for å spore opp flere. I tillegg skal det tas nye bilder fra i dag.

Og så viser det seg at Perspektiv Museum i Tromsø akkurat nå lager utstilling om det religiøse liv i Tromsø, så her samarbeider vi med informasjon og bilder.

En veldig artig jobb å ha fått!

Ta kontakt hvis din klubb eller forening har jubileum, så tar vi en prat.

 

Foto: Norsk Misjonsforbund

Begge to i samme bok

Begge to i samme bok

Storfamilien samles denne sommeren til ”Stordager”, og Godt Fortalt har levert praktbok om jubilantene.

I disse dager ferdigstiller vi en bok om et ektepar på 75 og 80 år. Boka var en gave fra deres barn til ”Stordagene” denne sommeren. Det har vært en fantastisk glede, og en god opplevelse å bli kjent med både hovedpersonene og deres store familie. Det kan aldri bli rutine å lage Livshistorier! Hvert menneske er unikt og har sin spennende historie, og vi storkoser meg med tekst og bilder fra levde liv som forteller om en tid som har vært.

Dette er den første ”dobbelboka” vi har laget, og erfaringen med det har vært veldig god. Vi har samarbeidet med både barna som bestillere, og de to som nå pryder forsiden av Praktboka fra Godt Fortalt.

Hvis din familie har runde dager som snart skal feires må du ikke nøle med å ta kontakt med oss, tiden går fort.

Ta kontakt, hvis du også vil ha laget boka om både mor og far.

 

Foto: Lars Åke Andersen

60 åringer, ja takk!

60 åringer, ja takk!

 To flotte damer i sin beste alder har tatt kontakt og vil snakke bok med oss.

Det har vært en travel vår og sommer med bokproduksjoner, gründeropplæring og foredrag. Det har gitt gledelige muligheter til å fortelle om Godt Fortalt og hva vi kan tilby. Som et resultat av dette har to flotte damer i 60 årene tatt kontakt og vil ha sin egen historie samlet med tekst og bilder.

Jeg ser fram til to givende oppdrag med kunder som vet hva de vil og hvorfor de vil det. Her er det både gode historier og historiske øyeblikk som skal med. Her skal jeg lære mye om en del av vår felles kultur som jeg ikke vet så mye om. For en jobb å ha, for en utrolig godt høst det kommer til å bli!

Hvis du er en kvinne eller en mann født på det gyllne 50 tall så vit at ditt liv, din medvirkning i vår felles historie er spennende for alle de som kommer etter deg. Vi lager gjerne boka om ditt liv.

Ta kontakt! Og ring oss på +47 41515685 eller epost eirin@godtfortalt.no