Gode tips for å komme i gang med boken om deg selv

Trenger du tips for å gå i gang med å skrive din egen historie? Det kan for noen være et veldig stort og uhåndgripelig prosjekt. Hvor starter jeg, eller kanskje heller; hvordan starter jeg? Her er noen gode tips. 

Først av alt må du bare rett og slett bestemme deg for at dette vil du. Dette skal du sette av tid til, og dette skal du prioritere. Det er noe med å gå inn med hele seg, bli dedikert, sette av tid og tanker på noe du virkelig vil gjennomføre. For noen er dette lett, for andre igjen må den store avgjørelsen få lov å ta tid. Grunnen til at det må en bestemmelse til er at dette vil ta både tid og tanker, og for noen tar det litt plass også. Det blir som å gå i gang med en ny hobby, du må ha litt utstyr, du må ut og møte mennesker, og du må finne ditt gode arbeidssted hjemme.

Nesten viktigst av alt, du trenger en notisbok. Om du skal jobbe med Prosjektet på pc eller for hånd, så er den lille notisboka som du kan ta med deg for å skrive ned gode idéer og minner, når de dukker opp, din beste venn i denne perioden. Alltid tilstede, alltid lyttende, og like dedikert som deg.

Det neste skritt er å bestemme seg for en struktur. Hva skal jeg ta med i boka? Mitt tips er å starte med et kapittel om de som har gått før deg. Ta med bildene du har, eller får låne av andre i familien. Skriv ned historiene og anekdotene du er blitt fortalt om foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Også her må du kanskje samarbeide med slektninger, og får med dette i tillegg en god anledning til å møtes.

Så må barndom, ungdom og voksenliv ha sine kapitler. Her må du nok gå noen runder for å velge ut de viktigste bildene og historiene. Mitt tips er å velge de som sier noe om både deg og tiden du levde i. Som et eksempel fra mitt eget liv ville jeg tatt med feriene til Sverige. Fem i familien, alt vi trengte med oss i en liten Saab, og oss tre unger uten sikkerhetsbelte i baksetet. Fra ungdomstiden er korturneene noe jeg gjerne vil ta med. Og da må jeg jo kanskje røpe at halve koret fikk fartsbot etter at vi med hjemlengsel og medvind kjørte for fort i 60 sonen rett etter ferga. Fra voksenlivet blir nok både ungenes småbarnstid og mitt eget jobbeliv viktige elementer. Begge disse sier mye om hvem jeg er som person.

Et godt råd er å gjøre historiene dine så korte som mulig, og heller ta med flere. Og har du et bilde som illustrerer det du skriver om så er du på god vei til å gjøre dette til en leseverdig bok for etterslekten. Og det er det jeg har som «baktanke», at dine etterkommere skal sitte med boken om deg og føle at de blir litt bedre kjent med deg. At du ikke bare blir et navn med noen datoer, og noen bilder i et album.

Det siste kapitlet i boka synes jeg du skal vie den du er i dag. Det du står for og synes er viktig, det du ønsker å gi videre til dine barn og barnebarn. Her kan du sette inn bilder av ting du har laget, steder du gjerne oppsøker og mennesker som er betyr mye for deg. Oppskrifter, diplomer og avisartikler kan også passe godt inn her.

Hvis du vil bruke denne rekkefølgen på kapitlene om ditt liv så er mitt råd å lage seg en «tidslinje» på et stort ark og henge den godt synlig hjemme hos deg selv. Da kan du bruke «gullappsystemet» og lage deg selv en oversikt over hva som skal inn hvor, underveis.

Da håper jeg at denne lille «oppstartsoppskriften» til boken om deg selv – til glede for etterslekten, er akkurat det du trenger for å gå i gang. Spør meg gjerne hvis noe er uklart.

Lykke til!